|
En "reise" blant noen av dyrene i Afrika. Alfabetisk.
BAVIAN (Papio ursinus)
Bavianene har lange hundelignende muskler, tettsittende øyne, sterke og kraftige kjever,
tykk pels utenom over musklene sine. Kort hale og ofte med en lys til mørkebrun farge.
Bavianer lever stort sett over hele Afrika både på savanner, åpne sletter, og i fjellene.
Bavianer er stort sett vegeterianere og de lever i flokker fra 5 til 250 dyr, hvor flokker
på ca 50 er det mest vanlige. Bavianer kan leve opp til 30 år alder avhengig av type og art.
Bavianenes predator er hovedsakelig mennesket og Leoparden, men bavianen er tøff
og spesielt en voksen hann vil ofte prøve å utfordre leoparden.
BLÅ DUIKER (Philantomba monticola)
Hunnene er som regel større enn hannene i denne minste Duiker arten. Hannen har en vanlig
lengde på fra 50-75 cm og en skulder høyde på 30-40 cm og horn med en vanlig lengde
mellom 2-10 cm. Vekten ligger normalt fra 4-10 kg.Med en normal levetid på 10-12 år.
Fargen på pelsen varierer litt fra region til region, men er vanligvis fra skifergrå til grå/blå.
Finnes stort sett over hele Afrika helst i tett skog eller regnskogområder.
Blå Duiker er som oftest mest aktiv om natten og tidlig morgen og ved skumring.
Lever som regel i par og markerer revir som varierer fra ca 25 da til 40 da.
Spiser, blader, knopper, skudd, grasses, frukt, insekter, egg.
Predatorer er hovedsaklig Leopard, små katter, ørn, krokodille og Pythonslanger.
BLESBOK (Damaliscus dorcas philipsi)
 
Blesbok er en nær slektning til Bontebok, og er en antilope av medium størrelse.
Vekt på hannen fra 65-80 kg, hunnen ca 10 kg mindre. Kjennetegnes først og fremst
med sitt hvite bles og kopperfargete skinn. Begge kjønn av Blesboken har horn,
men hannen har en gjennomsnittlig hornlengde i snitt på 38 cm og verdensrekorden
er på hele 52,39 cm. Blesboken kan leve opp til 17 års alder.
Blesboken ble oppdaget på 1700 tallet og er nå ett meget vanlig innslag i den afrikanske
naturen, kan sees i store flokker spesielt på åpne gressletter.
Det finnes også en lysere variant av arten som benevnes hvit blesbok.
BLACK WILDEBEEST (Connochaetes gnou )
 
Black Wildebeest eller gnu, som wildebeesten gjerne kalles har en gjennomsnittelig
skulder høyde på 120 cm. Og en gjennomsnittlig vekt på ca 180 kg og føder en kalv,
forventet levetid er ca 20 år. Lever i flokker på 10-50 dyr med kuer og kalver, men kan
også leve i små ungkarsflokker og enkeltgående okser kan sees. De er mest aktive
på morgenen og ettermiddag når de beiter, mens de under den varmeste tiden på dagen
gjerne søker til skyggen hvor de kan stå eller legge seg ned.
Hannene kan være agressive under parringsperioden. Black Wildebeest trives best på
de åpne sletter og på høylandet, noe som kan gi lange skuddavstander.
BLUE WILDEBEEST (Connochetes taurinus taurinus)
 
Blue Wildebeest er gressetere, munnen deres er formet på en slik måte at de gjerne
spiser det korte gresset som for mange andre dyr er vanskelig å spise. Det er vanlig
å se Blue wildebeest beite sammen med bl.a impala og sebra. Wildebeesten er flokkdyr
og er avhengig av hverandres gode syn, hørsel og lukt for gjensidig beskyttelse.
Wildebeesten er en av de vanligste bushveld artene i Sør Afrika og finnes også i Botswana,
Namibia og Zimbabwe. Begge kjønn bærer horn, men hannens horn er
noe kraftigere. Wildebeesten er meget våken og aktpågivende så jakten kan by på en fin
utfordring. Predatorer på wildebeest er, Løve, Leopard, hyene, krokodille og geopard.
BONTEBOK (Damaliscus pygargus pygargus)
Bonteboken er nær beslekted med Blesbok, men er vanligvis litt tyngre med en levende
vekt opp til ca 90 kg. Er generelt litt mørkere i fargen unntatt bakparten som har ett stort ovalt
hvitt felt og helhvite ben opp til knærne. Bonteboken har en normal lengde på ca 140-160 cm og
en skulder høyde på 85-100 cm. Begge kjønn er hornbærende og hornene blir vanligvis mellom
35-50 cm lange. Normal levetid opp til 17 år. Er utbredt i Sør-Afrika og spesielt i Cape provinsene.
Krysning av Bontebok og Blesbok kan forekomme, avkommenne kalles Bontebles.
Lever i familegrupper på opp til ca 40 dyr.
BUSHBUCK ( Tragelaphus Scriptus)
 
De skarpe hornene er kjennetegnet til bushbucken og kan gjøre den farlig hvis den er såret.
Bushbucken er en nær beslektning av Kudu og Nyala. Bukkene er meget elegante og pene,
med sin mørkebrune farge og opptill 7 hvite striper og flekker på kroppen og sine hvite sokker.
Bushbucken har en lengde på 100-150 cm med skulderhøyde 65-100cm og en vekt oppmot
60 kg. Hornene er nesten rette med en stram vri og kan bli oppmot 50 cm. Levetid er ca 12 år.
Lever i tett skog og bushsavannah sør for Sahara, vanligvis alene, men noen ganger som par.
Spiser, gress, knopper, blader og frukt. Predator er Løve, Leopard og Krokodille.
BUSHPIG (Potamochoerus larvatus)
Bushpigen er et hårete medlem av “grisefamilien”. Høyden varierer fra 60-85 cm ved
skulderen og veier fra 40-80 kg. Kjennetegnes med en muskuløs nese, smale øyne og
toppede/pekende ører. Fargen varierer fra lys brun til mørkere brun, blir mørkere med alderen.
Bushpigen liker seg i tykk skog og tett bush ved elvedeltaer. Og spesielt i nærheten av vann.
Finnes fra Somalia, til øst og sør i Zaire til Eastern Cape i Sør Afrika og opp til Transvaal.
BØFFEL (Syncerus caffer)
 
Den afrikanske cape bøffel er medlem av "the big five" familen. Og er ett meget
populært trofe for afrika jegeren. De er uforutsigbare og kan være meget farlig
hvis de blir såret. Det finnes kun en art av bøffel i Afrika. Men det finnes en underart,
den mye mindre skog bøffelen som man finner i sentral afrika og vest afrika.
Voksne bøfler er mørke i fargen og har horn som vokser
rett ut og gjerne kurver nedover og deretter oppover igjen. Hornene er bøffelenes
våpen mot rovdyr, og oksene bruker de i kamp for sin dominans.
Bøffelen holder gjerne til nær vann og kan leve i flokker på flere hundre, men kan
også sees i tusentall under regntiden bl.a i Serengeti. Eldre okser foretrekker ofte å
gå alene, mens yngre okser 4-7 år gjerne går sammen i grupper. Når fullvekt ved
ca 10 års alder etter dette minsker vekten, sansynlig pga at tennene
begynner å bli utslitt. Syn og hørsel er dårlig, men luktesansen er godt utviklet
på bøffelen. Bøffelen måler ca 1,65 ved skulder og veier ca 700 kg, forventet
levetid 20 år. Liker seg i tett bush, predatorer er løve.
CARACAL (Felis caracal)
Caracalen ligner den europeiske gaupen og ble en stund ansett som en nær slektning.
Nyere DNA forskning har imidlertid vist at disse ikke er i familie, men er i stedet knyttet til
den Afrikanske servalen og golden cat. Caracalen har lengre bein og ett slankere utseende en
gaupa. Fargen på pelsen kan variere fra vin-rød til grå og sandfarget. Svart caracal kan også
forekomme. Det mest iøyenfallende trekket ved caracalen er de elegante svarte ørespissene,
som også forklarer opprinnelsen til sitt navn karakulak, tyrkisk for "svart øret". Har en meget
god hørsel som de bruker for å finne byttedyr, øret kontrolleres av 20 forskjellige muskler.
Man finner caracal i de fleste områder i det sørlige afrika. Caracalen veier vanligvis
fra 13-19 kg, og har en totallengde fra 70-110cm. Lever enkeltvis eller som par
DUIKER COMMON (Sylvicapra grimmia)
Grey Duiker eller Common Duiker som den kalles finnes fra Sub-Sahara regionen,
i Afrika, fra Senegal til Etiopia. Artene finnes også i Sentral, Øst og Sør i Afrika.
Duiker liker seg i mange typer terreng fra Savannah til tette buskområder og gressletter,
til fjell terreng, gjerne med mulighet for å søke skydd. Hannen veier normalt
mellom 12-25 kg og hunnen ca 2-4 kg mer. Gjennomsnittshøyde er ca 60 cm
ved skulderen og de er ca 100 cm lange. Hannen har små horn, som normalt
er fra 7-18 cm.
ELEFANT (Loxodonta africana )
 
Elefanten er det største landlevende pattedyr og kan leve i nesten alle områder som har
tilstrekkelig mengder med mat og vann, ideelt er områder bestående av gress og blad.
Elefantene er veldig selskapelig anlagt og danner små familiegrupper. Disse gruppene er
ofte besøkt av eldre hanner som besøker brunstige hunner. Flere beslektede familie
grupper kan bo i ett område og kjenner hverandre godt og møtes ofte ved f.eks vannhull
og beiteplasser. Lukten er den best utviklede sansen til elefanten. Elefanten kommuniserer
ved hjelp av lavfrekvente lyder som er for lave til at vi som mennesker kan høre det,
men som elefanten kan høre på lange avstander. Elefanthunnen føder vanligvis en unge,
mødrene er svært oppmerksomme og avkommene deres følger dem i flere år.
Veier fra 3-6 tonn og forventet levealder opp til 70 år.
ELAND (Taurotragus oryx)
 
Eland er den største antilopen i det sørlige afrika. Finnes i Sør Afrika, Namibia, Botswana
og Zimbabwe. De går ofte i familiegrupper på 20-60 dyr blandet av okser, kuer og kalver med
en dominerende okse. De er vanligvis territoriale. Når de beiter gjør de sine velkjente gryntelyder
og tross sin store kropp kan de hoppe høyere enn mange andre dyr.
Begge kjønn av eland er hornbærende, men oksens horn er kraftigere enn hunnens. Lever i
spredt bush, savanne, og semi-ørken. En stor okse kan veie opp mot 1 tonn og har en
skulderhøyde på 170 cm. Eland kan være meget vanskelig å jakte pga sine gode sanser og
at de lever i flokk.
IMPALA (Aepyceros melampu)
 
Impala er en middelsstor antilope og er kanskje den mest elegante av alle afrikanske antiloper.
Majoriteten av Afrikanske antiloper er beslektede med andre grupper, men av Impalaen er det
bare ett av sitt slag. Hunnen er ganske lik hannen, men er noe mindre i størrelse, de går
drektig i 6-7 mnd og føder en kalv. Bare hannen bærer horn. De flotte hornene på Impalaen
er S formet, smale nederst med en bøy på midten og retter seg opp på toppen med skarpe
spisser. 18-30" lengde. Impala har en levetid på 12-15 år. Pelsen er kort og nøttebrun i fargen,
med hvitt under maven og på halsen opp til leppene. Hvit over øynene og svarte topper på ørene,
svart stripe på halen og begge lår. Impala spiser både gress, blomster og løv. Men mens
gresset gror, er Impalaen å finne der, da spesielt i kantsoner mellom åpne områder og bush.
Impalaen er ikke avhengig av vann, men lever gjerne i nærheten av det, selv om de ikke trenger
å drikke så ofte. Impalaen er veldig våken og sky med en meget god hørsel og luktesans.
Plutselig uten forvarsel kan hele gruppen på ca 20-50 dyr bli skremt og løper i alle retninger,
Impalaen kan faktisk hoppe ca 3 m høyt og har grasiøse sprang opp mot 10m. De løper helst
ikke ut på åpne sletter, men heller inn i tykk bush hvor de vil gjemme seg. Hannene lever i
grupper og de dominante bryter etterhvert ut og setter sitt revir i nærheten av flokkene med
hunner, som er veldig territoriale.
JACKAL (Canis mesomelas)
Det er 3 typer av artene, sjakal i Øst Afrika, som skiller seg med farge og hvilken type terreng de
lever i. Side-striped Jackal Liker seg langs vann og elver med tett vegetasjon, mens den
sandfargete Golden Jackal foretrekker åpne gressletter. Den mest kjente for oss,
Black Backed Jackal kjenneteegnes med sine svarte hår på ryggen og sin svarte haletipp som
står i kontrast til den rustfargede pelsen, black backed jackal er ofte mer aktiv enn de to andre
og sees derfor oftere.Jackalen lever ofte alene eller som par, men kan også sees i mindre
grupper. Jackalen kommuniserer med hverandre ved hjelp av "skrik" og ofte kan det høres ett
sirenelignende hyl, f.eks når de har oppdaget ett bytte. De jakter ofte sammen i flokk da på
små eller unge antiloper, men spiser også reptiler, insekter, frukt og bær eller kadavere tatt
av større predatorer.
KUDU (Tragelaphus strepsiceros)
 
Kudu eller "the grey ghost" som Ernest Hemingway kalte den er en høy og majestetisk antilope
med lange svarte spiralformede horn som skal gå 2.5 runde ca 40-47", ved 6 årsalder.
Største målte trofe måler hele 73,87". Kuduens mørk/blå/sandfargede pels med tynne hvite
vertikale striper 4-12 stk, i kombinasjon med de spiralformede hornene gjør at den står øverst
på mange Afrikajegeres ønskeliste. Hannen veier mellom 190-270 kg, mens hunnen veier
ca 120-210 kg og er ikke hornbærende. Kudu finner vi stort sett i hele Sør- og Øst-Afrika,
så langt Nord som til Etiopia, og lever ofte i terreng med tett bush, kupert fjellterreng og ved
inntørkede elveleier, og overalt hvor det er tilgang på vann. De kan lage en høy lyd med sine
velkjente grove grynt. Kudu kuer lever i små flokker fra 6-20 stk sammen med sine kalver,
mens Kudu okser stort sett går alene, unntak yngre okser som lever sammen i grupper på
4-8 stk her kan det være med en eldre okse. Kudu spiser løv, røtter, gress og frukt, hunnen
føder som oftest en kalv, men kan i noen sjeldne tilfeller føde to.
Normal levetid er opptil 15 år. Kudu er en viktig matressurs for mange predatorer bl.a Løve
og Leopard.
LEOPARD (panthera pardus)
 
Leoparden er det minste medlemmet i "Big five" familien, men ikke undervurder dette
praktfulle dyret. En Leopard kan være meget farlig hvis den er såret. Finnes over det
meste av det sørlige afrika, liker seg ved berg og fjellterreng og på savannen og bush,
der det er dekning å finne. Bærer sitt bytte opp i trærne, for å komme unna større
predatorer. Det er imponerende å se en leopard bære ett bytte på størrelse med sin
egen vekt opp i trærne, da gjerne en impala som er leopardens favorittmat. Leoparden
har en utmerket hørsel og ett utrolig godt syn. Forventet levetid på leoparden er 12-15 år.
Medim vekt er ca 60 kg. Hvor hannen er noe større enn hunnen. Lever enkeltvis eller i par.
Løve (Panthera leo)
 
Løven er en av de fire store kattene, den nest største etter tigeren. Den kan
komme opp i en vekt på 250 kg og en skulder høyde på 1.2meter. Som
medlem i "Big five familien" er løven kanskje den mest respekterte og fryktede.
Selv om bøffelen kanskje er den som mange frykter mest. Levetid på løver ligger
på ca 8 år i vill tilværelse, mens løver i nasjonalparker gjerne kan komme opp mot
20 år. Løvinnen er mindre enn hannen, men det er vel hun som er mest agressiv.
Det er hun som står for "jakten" på byttedyr. En løvinne med unger kan være
ekstremt farlige. Løvene lever i flokk med en "matriark" løvinne, noen av hennes
søstre med sine unger og en dominant hanne. Disse store kattene
har en veldig stor apetitt og kan spise opptil 25% av sin egen kroppsvekt i ett
eneste måltid. Bare hannløven har manke som vokser ut ved 2-3 års alder.
NYALA ( Tragelaphus angasii )
 
Nyala, denne praktfulle mellomstore antilope, ligger mellom bushbuck
og kudu i både vekt og utseende. Har en markant vektforskjell mellom
kjønnene hannen ca 98-125 kg, mens hunnen veier 55-68 kg. Bare hannen
er hornbærende, med horn som kan nå 80 cm. Skulderhøyde hannen
ca 110 cm, hunnen ca 10 cm mindre. Er ukomfortabel i åpne områder og
liker seg i tett bush og i nærheten av vann. Nyala lever ofte alene eller i små
familiegrupper opp til 10 dyr. Hannen er grå /blå med hvite vertikale striper
på kroppen, brune ben, hvite tegninger i ansiktet, flankene og lårene og har
hakeskjegg og rufsete hår fra halsen under maven til bakbenene. Nyala er
meget utsatt for epidemiska sykdommer så mengden av dyrene blir
stadig redusert. Finnes stort sett i Sør Afrika.
ORYX (Oryx gazella)
 
Oryx eller Gemsbok som den gjerne kalles er ett annet meget ettertraktet trofe for Afrikajegeren.
Med sine lange rette horn, sin lyse brune/grå farge og svarte og hvite ansikt(klovneansikt).
Muskuløse nakke og skulderparti, med hvite ben fra knærne med en svart prikk foran på begge
ben og med sin lange svarte hale er dette ett meget flott dyr.
Både hunnen og hannen er hornbærende, hunnen med lengre, smalere horn og hannen med
litt kortere, tykkere horn. Gjennomsnittslengde 85 cm. Det kan være vanskelig å skille mellom
hunn og hann. Oryx måler ca 140 cm ved skulderen og gjennomsnittsvekt er ca 200-kg på
hunnen og ca 240 kg på hannen. Oryxen lever i grupper fra 10-40 individer med en dominerende
hann og noen ikke dominerende andre hanner. Er hovedsaklig en gresseter og spiser gjerne
ute på åpne tørre sletter. Er det ikke nok gress graver de etter røtter. De drikker vann fra
vannhull og elver, men kan klare seg dagesvis og også ukesvis uten vann. Siden Oryxen lever
i tørt klima kan de føde året rundt, men med en topp i august-september de går drektig i 9 mnd.
RED HARTEBEEST (Alcelaphus bucelaphus )
 
Red hartebeest, er ett unikt dyr som med sitt lange ansikt og horn som strekker
seg oppover og så bakover, formet som ett 7 tall. Begge kjønn er hornbærende,
men hannens horn er kraftigere enn hunnens og kan strekke seg opp mot 70 cm.
Skulderhøyde ca 1.5 meter og vekt 120-200 kg. Lever vanligvis i flokker på
5-20 dyr, men kan også sees i flokk på opptill 350 dyr. Det kan også sees
enkeltgående hanner. Finnes stort sett over hele det sørlige afrika og liker seg
på åpne områder med spredt bush hvor de gresser. Mest aktive på beite
morgenen og kvelden. Hannen er mørk brun i fargen mens hunnen har en
lysere brunfarge. Hartebeesten er meget våken og aktpågivende, så jakten
kan by på tøffe utfordringer.
SEBRA (Equus burchelli)
 
Hartmans Sebra eller Mountain Sebra er alminnelig i Namibia og deler av det
sørlige afrika. Lever som navnet tilsier ofte i fjellterreng. Har en skulderhøyde
på 150 cm og kan veie oppmot 400 kg og lever i flokker på ca 4-8 dyr,
med en førerhingst. Kjennetegnes med sine flotte svarte og hvite striper som
går hele veien ned på benene og med bredere striper på lårene og bakparten.
Lik hesten kan sebraen både galoppere og trave, men er ikke like rask som
hesten. Når den blir jaget løper sebraen i sikk-sakk for å riste av seg sine
forfølgere. Sebraer har ett utmerket syn og man tror at de kan se farger.
De har i tillegg en utmerket hørsel og luktesans.
Burchells Sebra er den mest tallrike og lever ute på savannen. Har
ikke like tydelige striper på bena og magen som Hartmans sebra. Er en
gresseter som spiser både korte og lange skudd. Wildebeest og andre
gaseller kommer gjerne etter når sebraene har beitet vegetasjonen lavere.
Navnet zebra stammer fra det gamle portugisiske ordet zevra som
betyr "wild ass".
SPRINGBOK (Antidorcas marsupialis)
 
Springbok, "Sør Afrikas nasjonaldyr", der både hunnen og hannen har horn.
Hannen har en gjennomsnittelig vekt på ca 41 kg. mens hunnens er ca 37 kg
og begge måler ca 75 cm ved skulderen. Springboken er meget rask og kan
faktisk komme opp i en fart på 80 km/t ! Når hannen skal imponere en hunn,
eller jage vekk predatorer setter han i gang med ett "stivbeint trav" og hopper
opp med baken og slår ut sine hvite hår på ryggen som står som en vifte i luften.
Disse hårene vil også stå opp etter den er skutt, og vi anbefaler da å lukte her.
Springboken kan klare seg veldig lenge uten vann faktisk en hel sesong, med
kun å godtgjøre seg av vannet som finnes i gresset de spiser. Springboken finner
man i det tørre innland i sør og sørvest afrika. Kan sees i store flokker og spiser
gress, løv, skudd og små planter.
STEENBOK ( Raphicerus campestris)
 
Steenbok er en av de mindre antilopene og bare hannen har horn. Fargen
varierer fra lys til mørkere brun, mens innsiden av lårene og under maven er det
hvit pels. Hornene er rette og veldig skarpe. Den liker seg på åpne gressletter,
med halvlangt gress. Når de blir skremt kan de legge seg ned og trykke,
helt til man kommer nærme den, for så å sette avgårde i full fart. De er
mest aktive på morgenen og kvelden og ligger mesteparten av dagen i gresset
eller i litt tett bush. Steenboken drikker, når vann er tilgjengelig, men
får mesteparten av sitt behov gjennom maten. Er terroteriale og markerer
revir. Lever enslig eller som par.
VORTESVIN (Phacochoerus aethiopicus)
 
Kanskje så du Disney filmen "The lion king" med vortesvin
stjernen Pumba. Man kan ikke unngå å smile når man ser de
trave avgårde, med halen rett opp som en antenne. ikke er den pen,
heller ikke grasiøs, men du verden for ett intressant dyr. Snittvekt
ligger på 85 kg for hannen og en skulderhøyde på ca 75 cm. Hunnen
er ca 30 kg lettere og 10 cm lavere og føder fra 1-8 unger.
Vortesvinet finnes stort sett over hele Afrika og liker seg best på mer
åpne, flate områder på slettene gjerne i nærheten av vann og vannhull
hvor de liker å grave og rulle seg i gjørmen. Unngår tett bush, skog
og kupert fjellterreng. Voksne galter går ofte alene, mens yngre galter
danner mindre grupper. Ellers ser man familiegrupper med 1-2 hunner
med sine unger. Vortesvinet er mest aktive på dagtid og spesielt hvis
det er sol og varme. Overnatter i tunneller og hull i bakken. Hannene
har to par vorter, mens hunnen kun har ett par. Vortesvinet er i all
hovedsak en gresseter.
WATERBUCK ( Kobus ellipsiprymnus )
 
Waterbucken, er stor og kraftig og verdighet preger dyret. Pelsen er
grå/brun med litt mørkere nederst på beina. Men det mest iøyenfallende
trekket, er den hvite ringen rundt baken på dyret. Kun hannen har horn
som har skarpe tupper som de bruker i kamp mot sine rivaler hvor det ikke
er uvanlig at det blir en kamp på liv og død. Waterbucken må drikke daglig
eller annehver dag. De er vanligvis det første dyret til å lide i perioder med
tørke. Waterbucken er hovedsaklig en gresseter hvor 80 % dietten består
av gress, mens resterende 20% er fra blader av trær og busker.
Opptrer vanligvis i flokker på 6-12 dyr, med en territorial okse.Yngre okser
må forlate flokken ved 9-12 mnd alder og danner da ungkarsflokker.
Forventet levealder 15 år.
|
